25.-28.9.06
1 FORORD
Program for skoleutvikling (PFSU)
Målet med PFSU er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og
større faglig og sosial fremgang for elevene. Dette gjøres ved å forbedre
organisasjonens virkemåte og vurdere den totale samhandlingen i kollegiet. Forskning
har vist at skoler som utvikler en felles kultur, har høyt ambisjonsnivå og en tydelig pedagogisk ledelse lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler.
Programmet ble initiert av Kunnskapsdepartementet i 2005 og går fram til 2008. PSFU
har en samlet bevilgningsramme på ca. 100 millioner kroner. Programmet administreres
av et sekretariat i Utdanningsdirektoratet som handler på oppdrag av beslutninger
fattet av et oppnevnt styre.
Programmet har delt ut 40 millioner kroner i 2006. Åpen utlysning av midler til
prosjekter utløste 210 søknader. 18 av disse fikk innvilget støtte på grunnlag av sin prosjektsøknad. Skoleeier er formell søker og prosjekteier og skal være aktiv deltaker.
Tema for søknadene har i hovedsak vært økt læringsutbytte, tilpasset opplæring,
forebygging av frafall i videregående skole samt fagsatsning.
Hovedaktivitetene i programmet er utvikling og gjennomføring av skolebaserte utviklingsprosjekter gjennom praktisk forbedringsarbeid. Skoleeier og skolene har selv ansvar for planlegging og gjennomføring. De har knyttet til seg kompetansemiljøer og ressurspersoner som fungerer som veiledere.
Veiledet prosjektutvikling
Parallelt med den nevnte åpne utlysingen har man også arbeidet med mobilisering og prosjektutvikling i samarbeid med utvalgte skoleeiere. For Utdanningsdirektoratet har det vært viktig å ha med deltakerskoler som tidligere har lite erfaring med denne typen utviklingsarbeid, men som samtidig kan dokumentere nye utfordringer knyttet til elevenes læring og læringsmiljø. Utdanningsdirektørene hos Fylkesmennene har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet funnet fram til aktuelle deltakere fra hvert fylke. Målet med denne todelte utlysningen har vært å skape en bredest mulig
utviklingserfaring i norske skoler Denne skoleeieren er en av de som ble utvalgt av fylkets utdanningsdirektør, og som har et godt potensial for å lykkes i sin skoleutvikling.
I februar og mars ble det gjennomført oppstartsamlinger i de ulike regionene for aktuelle søkere i veiledet runde. Der fikk skoleeiere og skoler informasjon og veiledning om prosessen frem til ferdig søknad.
Skolens oppstartprosess
Etter oppstartseminaret gjennomførte skolen en ”ståstedsanalyse” som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Dette er et verktøy for systematisk datainnsamling og vurdering av egen skole. Denne dannet grunnlag for skolens søknad og valg av prosjekt der de også har beskrevet og begrunnet sine hovedutfordringer. Styret for PFSU innvilget søknaden fra Borgund vidaregåande skole.
Hvorfor vurdering
Prosjektet har startet med en ”Kom–i- gang- prosess” med ekstern vurdering. Denne skolevurderingen tar utgangspunkt i innholdet i skolens prosjekt. Vurderingen er gitt for å underbygge skolens valg av hovedutfordring, samt se til at prosjektet griper direkte inn i elevenes hverdag. Vurderingen skal også være en hjelp til å øke presisjonsnivået, knytte det til organisasjonslæring og sette fokus på elev- og foreldremedvirkning. I oppstartvurderingen har erfarne skolevurdere samarbeidet med skoleeiers valgte kompetansemiljø. Skoleeier har hatt mulighet til å delta med hospitanter for å skaffe seg kunnskap om vurderingsmetodikken.
Målet er en solid her-og-nå-vurdering av skolens fokusområde, som selvsagt er ment å være verdifull for skolen. Men spredning av metode og resultater til andre skoleeiere i regionen/landet er også et anliggende for Program for skoleutvikling.
Tegn på god praksis
Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne og skolens valgte kompetansemiljø har brukt denne metodikken i sitt arbeid.
Modellen består av fem faser:
à velge prosjektområde
à grunngi prosjektområdet
à lage glansbilde og samle inn data
à sammenstille og se mønster
à spille tilbake til organisasjonen.
Rapportens tittel spiller på det ”glansbildet” som er utviklet for skolens utfordring (punkt 5). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungert som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter har vært involvert i å uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis.
|
2 FAKTA OM SKOLEN |
Borgund vidaregåande skole ligger i Møre og Romsdal, og den var lokalisert på tre steder to i Ålesund og en i Sula da søknaden ble skrevet. Da ekstern vurdering ble gjennomført i uke 39, hadde skolen to lokaliteter i Ålesund Dette er et resultat av en prosess fra 2001 til 2004 med sammenslåing av tre videregående skoler. Skolen skal over tid samlokaliseres. Skolen er en yrkesfaglig videregående skole med studieretningene: byggfag, elektrofag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, tekniske byggfag og trearbeiderfag Skolen har 170 ansatte og ca 700 elever. Rektor på Borgund vgs er Jessie Strand Fagervoll. Personalet er relativt stabilt, og lederteamet består av 11 personer.
|
3 VALG AV HOVEDUTFORDRING |
PROSJEKTIDÉ
Korleis få til meir meistring og læring hos elevane ved å arbeide systematisk med:
Vi ser på læring og meistring som ein hovudinnfallsvinkel for tilrettelegging av opplæringa på alle nivå, frå dei som treng ekstra hjelp til dei som treng ekstra faglege utfordringar. Denne utfordringa ser vi på som sentral i Kunnskapsløftet. Vi trur vi kan utvikle opplæringa ved skolen til å bli meir i samsvar med elevane sine behov, med systematisk og skoleomfattande arbeid med problemstillinga.
Bakgrunn for prosjektet: Bakgrunnen for prosjektsøknaden er samansett, men likevel samlande på skolen. Gjennom to samanslåingar (sjå til slutt i tekstdelen av søknaden – litt historikk om skolen) har vi på skolen brukt mykje tid på å få til:
1) Ein føremålsteneleg "infrastruktur i organisasjonen" (bl.a. møtestruktur) i høve til dei oppgåvene som skal løysast, særleg i høve til opplæring av elevane.
2) Eit føremålsteneleg innhald i møta
Sjølv om det er lagt ned mykje arbeid på desse problemstillingane, er vi i leiinga usikre på møtestrukturen er teneleg. Vi er også samde om at kvaliteten på innhaldet i møta er svært sprikande og at det er for lite fokus på utvikling i alle møte. Leiinga får sterke signal frå for mange tilsette om at dei held møte berre for møtet si skuld. Medan vi frå andre tilsette får signal om at det ikkje er sett av nok møtetid. I leiinga stiller vi altså spørsmål om møtestrukturen er teneleg i høve til dei oppgåvene vi skal løyse i opplæringa, og kva med innhaldet i møta?
I haust kom dei tillitsvalde i drøftingsmøte med sterke ønskje om å setje fokus på pedagogisk utviklingsarbeid. Dette vart helsa varmt velkome frå leiinga si side. Bl.a. vart det peika på at vi har for lite samarbeid på tvers av avdelingar, ein ønska seg kollegarettleiing.
Elevundersøkinga 2006 er med på stadfeste dei inntrykka som kjem fram over. Samla sett kjem skolen på dei fleste område litt betre ut enn gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Men analyse av resultatet viser store variasjonar mellom dei ulike undervisningsgruppene, også innanfor eit og same kurs.
Ståstadanalysen viser bl.a. at opplæringa på vår skole i lita grad gir elevane føresetnadar til å tolke og forstå eit komplekst samfunn. Det er stort sprik i om elevar med svake faglege føresetnadar får oppgåver der dei kan oppleve meistring. Det er også sprik i om elevar med sterke faglege føresetnadar får oppgåver som dei kan bryne seg på. Elevar som begynner å få stort fråvær vert fylgt opp på noko varierande måtar, sjølv om skolen har nedfelt prosedyrar for korleis dette skal gjerast.
Det kan difor sjå ut som om desse utfordringane er viktige på skolen vår: Korleis få til meir meistring og læring hos elevane? Korleis legge betre til rette med utgangspunkt i den einskilde elev sine føresetnadar? Korleis stimulere til betre oppmøte i opplæringa? Korleis stimulere elevane til meir ønska åtferd? Korleis hindre manglande vurdering og strykkarakterar? Korleis hindre at elevar sluttar utdanninga? Vi trur at vi må ta tak i desse utfordringane med vårt (vi som er tilsette – frå leiing til den einskilde tilsette) eige forhold til læring og meir målretta og systematisk fokus på vår eigen praksis. Vi må spørje oss sjølve om vi er flinke nok til å lære av kvarandre på alle nivå i organisasjonen, om vi er tydeleg nok, inkluderande nok, om vi flinke nok til å bruke dei sterke sidene til den einskilde? Det er grunn til å tru at vi på Borgund vidaregåande skole har ein veg å gå i høve til å kunne vurdere oss sjølve, og med utgangspunkt i vurderingane endre vår eiga åtferd og setje i verk endringar på systemnivå.
Prosjektideen er at vi ønskjer å få meir læring på heile skolen, både hos elevar og tilsette! Vi ønskjer at alle tilsette skal vere med i prosjektet. Alle tilsette er viktige for elevane sitt læringsmiljø og dermed for elevane si læring. Lærarane/miljøarbeidarane/elevassistentane skal likevel bruke meir tid på prosjektet enn personale som ikkje har oppgåver direkte knytt opp mot elevane. Vi vil prøve å få til meir meistring og læring hos elevane ved å arbeide systematisk med meistring og læring hos den enkelte tilsette, meistring og læring i dei ulike teama på alle nivå, meistring og læring på tvers av avdelingar og team.
|
4 GLANSBILDE |
|
5 DELTAKERE I OPPSTARTPROSESSEN |
I program for skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter. Oppstartprosessen sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett.
· Interne informanter:
Elever, ansatte og foreldre
· Eksterne informanter:
DELOITTE ,Læringslabben og skoleporten
Begrunnelse for valg av informanter
Borgund vgs har valgt mestring og læring for alle ved skolen. Da er det naturlig å intervjue alle berørte grupper i skolesamfunnet i en prosess som ”Kom i gang”. Vi regner med at gjennom intervjuene fanger vi opp flere nyanser ved det å lære og mestre enn det skriftlige spørreundersøkelser, gir av informasjon.
|
6 TIDSPLAN OG AKTIVITETER |
|
Tid |
Tiltak |
Ansvar |
|
Veke 25 og 26 |
Opprette kontakt med rektor på Borgund vgs. |
Vurdererne Rektor Vurdererne |
|
Veke 28 |
Lage forslag til ”glansbildet” til skulen for drøfting |
Vurdererne |
|
Uke 33 p-dager |
Informere rektor om gjennomføring av påstandsskjema |
Rektor
|
|
Veke 34/35 |
Alle ansatte på Borgund vgs skole gjennomfører organisasjonsanalysen (elektronisk) |
Rektor Rektor Vurdererne Rektor |
|
Uke 37/38 |
Oppsummering av påstandsskjemaene. |
Vurdererne |
|
Uke 39 |
Vurderingsuka. 26.9: Informasjonsinnhenting: elever,foreldre,andre samarbeidspartnere.
27.9:Samtaler med ansatte og rektor /eventuelt observasjon 28.9: Rapportskriving. Møte m/rektor/prosjektgruppe. Presentasjon av rapport/dokument og dokumentvedlegg Rektor overtar og sier noe om arbeidet videre |
Vurdererne
Rektor |
|
Uke 40 |
Rapport/dokument sendes elektronisk til skolen,skoleeier og PFSU –kri@udir.no Skolen får også rapporten elektronisk |
Vurdererne |
|
41-42 |
Rektor gjør justeringer i forhold til til resultatmål Rektor legger fram vurderingsdokument fra for ulike organ på skolen (må konkretiseres i samråd med rektor) Det jobbes ut et justert vurderingsdokument for prosjektet |
Rektor |
|
|
Rapport/vurderingsdokument og justert plandokument vil bli drøftet i styringsgruppa for prosjektet . |
Prosjektleder og fylkeskommunen |
|
7 METODER |
Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurderer(e) som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselisten, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv.
For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis, samt skolen som organisasjon.
Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet:
Ståstedsanalyse
Noen team ble plukket ut av avdelingslederne. Alle som ønsket det, kunne gi direkte tilbakemelding til rektor, tillitsvalgte , ledere eller skoleutvalget
Dokument- og resultatanalyse
I tillegg til søknadsinformasjon og ståstedsanalyse har skolen sendt resultater av elevundersøkelsen på alle nivå som var gjennomført våren 2006. De har også sendt resultater fra Læringslabben både på personalet og elever forrige skoleår.
Organisasjonsanalyse
Personalet på skolen svarer på en webbasert undersøkelse om hvordan skolen fungerer som organisasjon. Vurderer og kompetansemiljø analyserer resultatet.
Undersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og blir gjennomført på alle skoler som er med i PFSU.
Påstandskjema
I forkant av prosessen sendte vurderer ut et anonymt påstandsskjema til elevene. Disse ble fylt ut av elevene, og returnert til vurder for oppsummering. Se vedlegg
Samtaleguider
For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen
Møte med foreldre
En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foreldrene må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne oppstartprosessen har vurdererne hatt møte med foreldre på VKI.
Møte med rektor
Rektor har en nøkkelrolle i det utviklingsarbeidet som skolen skal ta fatt i når konklusjonene i rapporten foreligger. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nåsituasjon og for videre arbeid. I vurderingsuka har vurdererne hatt daglige møter med rektor, to møter med prosjektgruppa og et med avdelingslederne.
|
8 TEGN PÅ GOD PRAKSIS – STERKE SIDER |
ELEVMEDVIRKNING
Påstandsanalysen viser at et stort flertall av elevene på VKI er motivert for å gjøre skolearbeid. Dette sammen med høy trivsel er et gunstig utgangspunkt for læring.
Mange av de samme elevene har også klare forventninger til hvilke karakterer de har ambisjoner om å få i fagene. De fleste elever svarer også at de har lærere som engasjerer og motiverer for skolearbeid. Dette viser en god kultur for læring blant VKI elevene i begynnelsen av skoleåret. Lærerne opplever at de har god dialog med elevene om læringsarbeidet og klassemiljø.
ORGANISERNG AV LÆRINGSABEIDET
Medarbeiderne på Borgund vgs. mener at de har felles oppfatning av hva som er hovedoppgaven for skolen. Det er fokus på best mulig læring for den enkelte elev.
Lærerne ved Borgund vgs. viser høy grad av vilje til å legge undervisningen til rette for elevene på deres faglige nivå. De sier også at det i noen grad eksisterer systemer for å fange opp elever som er i ferd med å droppe ut. Lærerne gir også tilbakemelding på at det finns noe ressurser å sette inn dersom det må til, for å få til en tilfredsstillende undervisning. Lærerne har også høye faglige ambisjoner for elevene sine. Lærerne samarbeider svært godt faglig på eget trinn og studieretning. På flere av de yrkesfaglige studieretningene er også timeplanen et godt redskap for å få til praksis ute i realistiske omgivelser.
LEDELSE
Ledelsen legger til rette for drøftinger av undersøkelser på ulike nivå i skolesamfunnet som sier noe om læringsarbeidet, ved skolen. Dette er også til en viss grad grunnlag for ressursbruken ved skolen. Dette påvirker også organisering av undervisningen. Medarbeiderne mener ledelsen har satt i gang forsøk med nye undervisningsmetoder til beste for elevene. Skolen har en ledelse som er opptatt av at endringer gjennomføres, og hører på medarbeiderne når tiltak skal settes i verk som berører deres oppgaver. På Borgund vgs er det kultur for konstruktiv kritikk. Medarbeiderne bestemmer selv hvordan de skal undervise, og har stor påvirkning på arbeidet på trinnet
MILJØ
Både ansatte og elever sier at de trives godt på Borgund vidaregåande skole. De studieretningene som har flyttet inn i nybygg, opplever at de lettere nå kan få til fleksibel undervisning som gir mer tilpasset opplæring for elevene.
|
9 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE |
ELEVMEDVIRKNING
For at elevene skal oppleve mestring, er det kjent at de må få faglige utfordringer på det nivået de er på. Dette kan gjøres gjennom tilpasset opplæring for den enkelte, gjennom samtaler med kontaktlærer/faglærer, arbeidsplaner med tydelige mål og valgmuligheter. Tilbakemeldingen fra VKI elevene her er at noe av dette skjer, men ikke systematisk for alle. Det er også stor spredning i hva elevene opplever av evaluering av undervisning og hvilken grad dette legges til grunn for videre planlegging av læringsarbeidet. For å bli bedre er det viktig at vurderingskriteriene er kjent og at det formidles hvordan den enkelte kan bli bedre i de ulike fagene. Dette skjer i noen sammenhenger, men lite som mønster i alle fag.
På områder hvor elevene blir spurt om i hvilken grad de får delta i aktiviteter som påvirker læringsarbeidet, er det mange nyanser i tilbakemeldingen. Kanskje den største utfordringen der ligger i å bevisstgjøre elevene på muligheten de har dersom det åpnes for denne type dialog med elevene om eget læringsabeid.
Tilbakemeldigen fra elevene sier også at arbeidsmiljøet i klasserommene med spesielt fokus på ro og det å komme presis, kan bli bedre. Ved å gjøre noe med dette vil det være med på å skjerpe forventningene til hvordan et godt arbeidsmiljø skal være både på skolen og ellers i arbeidslivet. Her har skolen allerede gjort et omfattende arbeid i å utarbeide ” vær tydeleg plakat” overfor elevene ved Borgund vidaregåande skole.
Denne plakaten må aktiviseres på avdelingene/trinnene, og løpende tas opp til evaluering i hvilken grad den følges.
ORGANISERING AV LÆRINGSARBEIDET OG LEDELSE
Medarbeiderne på Borgund vgs opplever ikke at ledelsen i tilstrekkelig grad gir tilbakemelding på deres pedagogiske arbeid. Det er liten kultur for at ledelsen er tilstede i klasserommene i undervisningen. Det er også stor sprik i tilbakemeldingen på om medarbeiderne opplever ros for god innsats.
Erfaringsdeling er viktig komponent å bli bedre og å mestre. På Borgund vgs. opplever medarbeiderne at det kan være liten tid til å drøfte faglige og pedagogiske spørsmål.
Det er også store variasjoner i tilbakemeldingen på i hvilken grad kolleger seg imellom er i hverandres klasserom, eller gjennomfører undervisning i samarbeid med andre.
Her er det også store forskjeller på hvordan nye lærere blir innført i praksis man ønsker på Borgund vgs.
MILJØ
I prosessen med sammenslåingen av de ulike skolene, er det også uttrykt bekymring for hva som kan skje når ulike kulturer både ansatte og elever, samles under samme tak uten at man er trygge og kjent med hverandre.
|
10 FORTID OG VEIEN VIDERE |
Fra søknaden:
MÅL FOR PROSJEKTET VED BORGUND VGS
- meir meistring og læring for alle -
Vi trur at ein betre kultur for læring blant dei tilsette, vil påverke læringsmiljøet for elevane. Vi meinar at eit godt læringsmiljø er noko meir enn å ha det kjekt og triveleg saman. Vi vil hevde at fokus på meistring og læring i heile organisasjonen samstundes, vil vere ein viktig føresetnad for å lukkast saman med elevane. Vi trur at fokus på meistring og læring i undervisningsgruppene vil føre til mindre bortval av undervisninga frå elevane si side (mindre fråvær) og dermed mindre fråfall og færre elevar som stryk. For å kunne setje fokus på meistring og læring hos elevane, trur vi det er naudsynt først å sette fokus på meistring og læring for oss som er tilsette. Skal vi kunne forstå elevane sine læringsstrategiar, læringspotensialet deira, korleis dei best samarbeider osb, må vi først ha eit medvite forhold til våre eigne læringsstrategiar, vårt eige læringspotensiale, korleis vi best samarbeider. Eit medvite forhold til læring, handlar om meistring. Meistring fører til arbeidsglede og meir entusiasme. Held vi fokus på læring hos oss som er tilsette, vert det også lettare å halde fokus på elevane si læring. Er meistring viktig for oss, vert det også viktig for oss at elevane våre meistrar. Læring og meistring ser vi på som ein hovudinnfallsvinkel for tilrettelegging av opplæringa på alle nivå, frå dei som treng ekstra hjelp til dei som treng ekstra faglege utfordringar. Denne utfordringa ser vi på som sentral i Kunnskapsløftet.
I første fase av prosjektet (2006 -2007), vil vi først halde eit sterkt fokus på læringspotensialet hos oss som er tilsette, dernest på læringspotensialet hos elevane. Vi vil ta i bruk læringsspindelen som er eit forskingsbasert digitalt verktøy utarbeidd av Læringslaben. Dette er eit konkret verktøy som vi trur vil motivere for større refleksjon kring den opplæringa vi gir elevane. Når det er lagt til rette for betre motivasjonen for meir refleksjon og analyse kring opplæringa, vil vi:
I andre fase av prosjektet (2007-2008), sette fokus på LP (læringsmiljø og pedagogisk analyse) –modellen, som er eit konkret verktøy i samarbeid. LP-modellen er godt utprøvt og kan vise til gode resultat i høve til alle dei problemstillingane som vår skole må arbeide med. LP-modellen har som føresetnad at PPT er sterkt inne som rettleiarar. Dette ser både skolen og PPT på som viktig hjelp for å få til meir systemretta arbeid på skolen. Samstundes med at LP-modellen vert tatt i bruk andre fase av prosjektet, vil evaluering så langt, tilpassing og implementeringa av Læringsspindelen ta til. I tredje fase av prosjektet, 2008 -2009, vil evaluering så langt, tilpassing og implementering av LP-modellen ta til og implementeringa av Læringsspindelen halde fram.
SINTEF vil i alle fasane av prosjektet, vere skolen sin rettleiar og pådrivar i høve til naudsynte prosjektendringar under vegs og til å gjennomføre naudsynte system- og organisasjonsendringar som fylgje av arbeidet i prosjektet.
Resultatmål for 2006-2007:
- Fleire elevar og lærarar møter presis til undervisningsøktene - kan samanliknast i elevundersøkinga 2007 – mindre enn 1,8% av elevane bør svare i stor grad på "Kommer elevene i din klasse/basisgruppe for sent til timene"(2006 – 2%). Minst 15% av elevane bør svare ja alltid på spørsmålet: "Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene" (2006 – 13,1%) .
- Mindre fråvær frå undervisninga Þ Færre elevar som får Ikkje vurdering og færre elevar som stryk Þ Færre elevar som sluttar. I 2006 bør 14% av elevmassen ha mindre enn tre dagar fråvær, i 2005 hadde 13,2% av elevmassen mindre enn 3 dagar fråvær.
- Fleire elevar opplever at skolen tek på alvor deira læreføresetnadar og opplever meistring - kan samanliknast i elevundersøkinga 2007. I 2007 bør 14% av elevane svare "helt enig i": "Jeg synes arbeidet med de forskjellige fagene er lagt opp slik at jeg kan lære mest mulig" (i 2006 12,4%). Minst 15% av elevane bør svare "helt enig" i "Jeg mener at undervisningen/opplæringa er tilpasset mitt faglige nivå" (i 2006 13,4%)
- Dei tilsette skal i større grad oppleve at dei får brukt sine sterke sider i teamarbeid og møte
KONKLUSJON:
Hovedfokus i søknaden er i samsvar med st.meld.nr.30 hvor læringsplakaten fremhever elevens sosiale kompetanse , elevens evne til å utvikle egne læringsstrategier, tilpasset opplæring og hvor læreren skal framstå som forbilde for barn og unge. Vi opplever at Borgund vgs. med sin refleksjon rundt egen praksis, og analyse av tilbakemelding fra elevene på å komme presis til timene og oppstart av undervisningen, er på rett spor ved å sette seg konkrete mål for å korrigere for denne type adferd. Gjennom elevsamtalene og møte i basisgruppene bør det utarbeides normer for hva som forventes og hvor konsekvensene for brudd på normene blir tydelige for alle og at det praktiseres felles holdninger til dette. Dette vil være en videreføring av arbeidet med ”Vær tydeleg plakat”
Ståstedsanalysen viser at elevene er motivert for skolearbeid og har klare forventninger til karakterer i de ulike fagene. Dette må i større grad brukes i elevsamtalene gjennom året for å opprettholde motivasjonen og dermed få ned drop out prosenten. Det kan også tenkes at samarbeidet med PPT og BUP kan styrkes med å lage nettverksgrupper rundt enkeltelever som er i faresonen.
Det kan også tenkes at organisering i klasseteam med elevrepresentasjon, kan både forsterke den løpende dialogen om læringsarbeidet og fange opp utfordringer i miljøet både på skolen og i gruppa/klassen.
Motivasjon og trivsel er viktige for at elevene skal gjennomføre skolegangen. Slik vi ser at mange av elevene på VKI på Borgund vidaregåande skole pr i dag er for lite bevisst hva de blir evaluert på, og hva som skal til for å blir bedre. Vi mener at lærerne må tettere på elevene i oppfølging av deres læringsarbeid. Dette må settes i et enda tydeligere system og hvor lærere og elever blir sett av ledelsen når resultatene faglig, nedgang i fravær og færre som slutter, blir bedre.
Et annet område skolen bør se på er hvordan den organiserer skolehverdagen. Spesielt er timeplanene styrende for hvordan det er mulig å parallellegge fag og dermed få til mer differensiering av fag på sammen trinn. Med en gjennomgang av organisering av skoledagen bør ledelsen videreføre det gode faglig samarbeidet på trinnet, men også være opptatt av å motivere for samarbeid på tvers av trinn og studieretningene. Ledelsen bør også legge til rette for at elevene kan delta i faste samarbeid med sine faglærere utover basisgruppemøtene for eksempel planlegging og evaluering av periodeplaner og halvårsplaner.
Skolen har allerede tatt i bruk verktøyet til Læringslabben som kartlegger hvordan lærere og elever lærer. Dette er en måte å komme i gang med tilpasset opplæring. Allikevel er det samtalen i oppfølgingen av denne kartleggingen som er avgjørende. Verktøyet er krevende og forventer at de som tar det har relativt god innsikt i hvordan de lærer. Slik vi kjenner en del av elevene på yrkesfag er de mer praktisk anlagte, og det krever desto mer av de lærerne som skal gjennomføre og følge opp samtalene og ikke minst justere profilene som kommer ut. Vi anbefaler at dette prøves ut i kollegiet og på noen klasser før det tas i bruk over hele skolen. I denne utprøvingen må det følges opp med veiledning i hvordan lærer og elev skal forstå og bruke verktøyet. Etter en utprøving i utvalgte klasser bør skolen vurdere om dette verktøyet i nåværende form er egnet til bruk i yrkesfag.
Vi mener prosjektet mestring og læring ved Borgund vidaregåande skole er et godt utgangspunkt som en felles målsetting for hele skolen. Allikevel er det noen forutsetninger som må være på plass for dette skal gi resultater over tid. Ledelsen ved skolen må ta tak i konkrete saker som legger hindringer i vegen for motivasjonen til den enkelte medarbeider for å bidra til at prosjektet kommer i gang. Dette er konkretisert gjennom mye frustrasjon knyttet til ulike utfordringer knyttet til IKT organiseringen. Dette må kartlegges på de ulike avdelingene og lages en plan for hvordan man tenker dette løst. Det bør også gis løpende informasjon om når de ulike problemene kan ventes løst, det vil gi forutsigbarhet i læringsarbeidet.
Det er avgjørende for prosjektet at avdelingslederne har en felles strategi for implementering av det. Avdelingslederne må videre ta initiativ til hva dette konkret betyr for den enkelte avdeling. Slik prosjektet nå framstår, er det lav grad av eierforhold til prosjektet hos den enkelte medarbeider.
Dette prosjektet som er en del av Program for skoleutvikling, har fokus på den lærende organisasjon. Idet ligger det at i organisasjonen er det viktig at medarbeidere lærer av hverandre gjennom å dele erfaringer og kompetanse. Det vi har hørt på Borgund vidaregåande skole er at de ansatte er samkjørte på fag, men i liten grad er nysgjerrige på ulik praksis og kompetanse på andre studieretninger. Vi har observert liten interesse for å bruke tid sammen med andre enn de som er tilknyttet trinn/avdeling. Dette mener vi at den enkelte medarbeider bør utfordres på. Borgund vidaregåande skole må i mye større grad dele den høye kompetansen som nå er samlet i skolen. Dette er kompetanseheving for de ansatte. Vi mener dette vil styrke skolen i prosessen mot 2010, hvor alle delene av skolen skal være samlokalisert i Spjelkavik.
Ålesund 28.9.06
Vurderere: Kompetansemiljø:
|
Berit Hetland og Aud Lygre Oppheim |
Per Kristian Vareide DELOITTE |
VEDLEGG 1
STUDIERETNING FOR:…………………………
Dersom du er helt enig i påstanden, krysser du i 5. Dersom du er helt uenig, krysser du i 1
Sett bare ett kryss ved hver påstand.
Artikkelen: Mer mestring og læring Borgund vgs i utskrift vennlig format finn du her